Da bilen min ble gissel hos Teknisk Bureau Sortland
Jeg leverte bilen min til Teknisk Bureau Sortland AS for én ting: feilsøking. Ikke reparasjon. Ikke bytte av deler.
Bilen var startbar, kjørbar og flyttbar ved innlevering. Dette bekreftes også av verkstedets egen dokumentasjon, hvor det fremgår at bilen ble startet hos dem og satt i «Drive» før feilsøkingen startet.
Da jeg kom for å hente bilen, var alt annerledes.
Bilen startet ikke. Den lot seg heller ikke sette i fri. Kjøretøyet kunne ikke flyttes.
Jeg hadde på forhånd leid både bil og bilhenger for å frakte bilen videre. Det viste seg umulig. Jeg måtte tilkalle NAF veihjelp for å forsøke å få bilen startet eller flyttet. Også dette mislyktes. Til slutt måtte bilen fraktes bort med NAF-redningsbil.
Bilen ble levert inn kjørbar – og hentet som et immobilisert kjøretøy.
Verkstedets forklaring er at de «kun har utført feilsøking». Likevel er resultatet ubestridelig: Bilen var i vesentlig dårligere stand etter oppholdet hos dem. Enda mer oppsiktsvekkende er det at jeg ikke ble informert underveis om at bilen i praksis var satt helt ut av drift. Dette fikk jeg først vite da jeg sto der for å hente den.
Før jeg tok stilling til videre tiltak, ble jeg opplyst om kostnadsnivået for foreslått løsning. På bakgrunn av dette valgte jeg å flytte bilen til et annet verksted. Det viste seg raskt at dette i realiteten ikke lot seg gjøre, ettersom bilen ikke var startbar og ikke kunne flyttes fra verkstedets område.
Jeg hadde altså tatt en beslutning basert på de opplysningene som var gitt – uten å ha noen reell mulighet til å handle på den. Når et kjøretøy ikke lar seg flytte og står fast på verkstedets område, oppstår det en åpenbar maktubalanse mellom verksted og kunde.
Dette er en situasjon ingen forbruker bør settes i.
I kommunikasjonen med verkstedets kundemottak ble det samtidig fremsatt klare og bastante uttalelser, blant annet om at «bare delen alene koster over 30 000 kroner», samt at kunden uansett måtte bære den fulle risikoen dersom foreslått løsning ikke skulle fungere. Disse utsagnene ble presentert som faktiske forutsetninger for videre håndtering av saken. I ettertid har verkstedet nektet for disse uttalelsene og forsøkt å bortforklare dem, uten å kunne fremlegge dokumentasjon som underbygger påstandene. Like fullt var det nettopp disse opplysningene som påvirket beslutningsgrunnlaget mitt der og da – i en situasjon der handlingsrommet allerede var sterkt begrenset.
Jeg har i ettertid fått høre – både før og etter denne saken – at store deler av taxinæringen i regionen har forlatt dette verkstedet. Flere bileiere jeg har snakket med, opplyser at de bevisst velger å kjøre til andre verksteder, også i andre byer, for å unngå å ha noe med Teknisk Bureau Sortland å gjøre. Dette er ikke rykter jeg fremsetter som fakta, men erfaringer og tilbakemeldinger jeg har mottatt underveis i saken.
For meg handler dette ikke lenger bare om min bil.
Det handler om hva som skjer når et autorisert verksted:
- leverer et kjøretøy tilbake i dårligere stand enn ved mottak
- ikke gir løpende informasjon
- ikke dokumenterer arbeidet tilstrekkelig
- og samtidig sitter med den reelle kontrollen over kundens eiendel
Da er spørsmålet ikke bare teknisk eller juridisk. Det er prinsipielt.
Når bilen din ikke lenger kan flyttes, og står fast på verkstedets område – hvem har egentlig makten da?
I tillegg til selve situasjonen rundt bilen pådro jeg meg betydelige ekstra kostnader. Jeg ble fakturert 5 700 kroner for feilsøking, i tillegg til utgifter til leie av bil, leie av bilhenger, samt NAF veihjelp ved to anledninger. Disse kostnadene oppstod som en direkte følge av at bilen ikke lenger var startbar eller flyttbar ved henteforsøket.
Saken er nå videresendt til jurist for videre vurdering.
En bil som leveres inn startbar og flyttbar, og leveres tilbake som et immobilisert kjøretøy – samtidig som kunden faktureres tusenvis av kroner og påføres betydelige ekstrakostnader Dette fremstår som klart kritikkverdig og etterlater et alvorlig inntrykk av manglende forbrukerhensyn!.